HVITSTEN I HISTORIE OG TID


Publisert: 16.05.2008

Ved Hvitsten bodde i sin tid den vise kongsmannen Nevstein, gift med Harald Hardrådes halvsøster Ingrid, datter til dronning Åsta og kong Sigurd Syr på Ringerike. Strandstedet Hvitsten lå en tid under Drøbak tollsted, men vokste til ladested og ble en viktig utskipningshavn for tømmer til Holland og is til England alt på 1600-tallet. Etter å ha stagnert en tid etter 1700, vokste Hvitsten igjen utover på 1800-tallet ved at skipsredere hadde skip i opplag her, og mannskap og offiserer bosatte seg her. I 1875 var det på Hvidsten Gård er registrert 17 handelsskip i ladestedet. Bjelkehuggeren Petter Olsen startet her det som senere skulle bli det kjente rederiet Fred. Olsen. Snart ble stedet slik vi kjenner det i dag, en uregelmessig bebyggelse med små en- og toetasjes trehus spredt mellom fjellknausene, bundet sammen av trange, bakkete gater. Hvitsten hadde 81 fastboende i 1950.
I dag er det ca. 600 sommerhus i Hvitsten, i tillegg til ca. 100 helårsboliger.

Kunstnerstedet Hvitsten
-Theodor Kittelsen kjøpte seg hus i Hvitsten 1892 og hadde en meget produktiv periode mens han bodde her.
-Oscar – bror av Henrik Wergeland - bodde også i Hvitsten og er mest kjent for maleriet Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 1814 – en gave til stortinget 1885.
-Edvard Munch kjøpte eiendommen Ramme, nord for Hvitsten i 1911.
-Sigrid Undset har også bodd i Hvitsten - og Emmerstadbukta noe lengere sør er modell for Hestviken i hennes roman "Olav Audunsøn i Hestviken".
Bosted og ferieparadis for Nicolai Wergeland, Edvard Munch, Th. Kittelsen, Christian Krogh, Hans Jæger og Lasson-døtrene Oda og Bokken.

Familien Olsen
Skipsrederfamilien Olsen har satt sitt preg på Hvitsten. Petter (1821-1899) og hans kone Bolette Olsen (1828-1922) bodde her og gav i 1887 både bedehus og skole til Hvitsten. Hvitsten skole er en av de eldste i Vestby og er i dag kontorbygg for noen av Fred. Olsens virksomheter.
Den gamle kirken i stavkirkestil, bygget i 1903, var også en gave fra Bolette Olsen. Petter og Bolette hadde 7 barn og Fred.Olsen (1857-1933) var den som har markert seg mest. Han flyttet rederiet til hovedstaden i 1902, omskapte det fra seil til damp og senere til motor – og har med rette fått monument i Hvitsten. Det er han som opprettet malingsfabrikken Stabil ytterst på odden i 1905 - som ble revet i 2008.

Badeliv i Hvitsten
Hvidsten Hotel ble bygget i 1887 som privatbolig for trelasteksportøren Chr. August Teilmann. Fra århundreskiftet og frem til 1947 ble det drevet hotell på stedet. Bygningen ble revet i 1963 og ga dermed plass til den nåværende parken.Langs strandkanten var det mange små badehus som sikret badegjestene en betryggende omkledning. Anstendigheten ble ytterligere ivaretatt ved at menn og kvinner hadde forskjellig badetid – vimpler viste hvem som kunne bade når.
 

Hus i ladestedet Hvitsten        
Seilskuteskipper Torger Hansens hus bygget i 1826. Han var oppvokst på Tjøme og ble i 1883 gift i Hvitsten med Anne Jensen, datter av kjøpmann Jens Christhoper Jensen og hans hustru Johanne Olsdatter, Hauger, begge av gammel Hvitstenslekt henholdsvis Sekkebekk og Hauger. Torger og Annes datter Bolette Marie f. 1.3.1829 ble gift med skipsreder Petter Olsen, grunnleggeren av det som i dag er Fred. Olsen rederiet. Eiendommen har vært i samme familiens eie kontinuerlig. I Hvitsten kalles eiendommen bare Bakke-Hansen – d.v.s. Hansen som bor i bakken.

Seilskutereder og skipper Lars H. Thorbjørnsens hus. Lars var født på Tjøme 14.2.1807 og døde i september 1899. Hans hustru var Karen Sofia Olsdatter, Hauger. Karen Sofia er grandtante til hele Hvitstens kjære ”GAMLA” – Bolette Olsen.

RØNNHAUSTUA – Ole Christiansens hus. Dette er den lille røde stua til venstre når du går inn til Fred. Olsen store villa. Ole er stamfaren til Olsenfamilien og flyttet inn her i 1811 da han kom nygift med sin Rønnaug Persdotter ( fra Fron i Gudbrandsdalen) fra Vestby Prestegård. Ole var bjelkehogger på kjøpmann Carl Christian Hansens tomt nede på stranden. Ole og Rønnhaug fikk 3 staute sønner i Hvitsten. Andreas, Fredrik og Petter. Alle 3 ble sjøkapteiner og redere.

TIDLIGERE HVITSTEN HOTELL bygget i 1887 – revet i 1963 og opparbeidet som park omtales i dag som ”Pensjonathaven”. Eiendommen var tidlig bebygd sentralt som den lå ved fjorden. På denne eiendommen lå Lysedahl privilegerte sag, kanskje så tidlig som rundt 1550. Senere handelshus og bolig. Eiendommen hadde tidlig eget bryggeanlegg helt nord på stranden i ”Hanshula”. I fjellet overfor finnes fortsatt en fortøyningsring i fjellet som Fred. Olsen har som vane å sparke til hver gang han passerer denne fortøyningsringen. Senere bryggeanlegg der hvor det berømte ”Solbadet” sto den gang ( i forrige århundre) med sjøbod ytterst på brygga.
 I 1860 årene var dette posthus til det ble flyttet til Solåsen. Ombygd i 1887 til hotell av byggmester Anderson som var kommet vandrende fra Värmland i Sverige på leting etter arbeid i 1879. Anderson bosatte seg i Hvitsten og ble ansvarlig for mange vakre hus på stedet, blant annet kirken og de fleste husene med sveitserstil. Deler av eiendommen og deler av torget er fylt ut og ligger på en flåte av kraftige eiestokker slik flere store byer i Europa gjør det.
Hotellet ble drevet og eid av fru Hertner og hennes mann. Til hotellet hørte også den første kiosken i Hvitsten til. Den lå til venstre for den gamle broen over elven ved torget. Hotellet hadde egne skiftebuer langs strandkanten slik at folk kunne skifte ved bading. Anstendigheten ble ytterligere ivaretatt ved at menn og kvinner hadde forskjellig badetid – vimpler viste hvem som kunne bade når.  Ved landfeste for badebrygga Solbadet lå et stort badehus hvor det var mulig å få tang og gytjebad. Dette badehuset ( i dag SPA senter) ble i mange år drevet av fru Bølsnes som var datter av Anton Berthelsen. Kongelig Norsk Automobilforbund hadde i mange år en sommerlig dagstur til Hvitsten Hotell, blant annet med Sonia Henie i spissen. Hotellet var i drift frem til 1947.

GARVER BØLSTAD hus ved torvet.
Her lå tidligere ett av Hvitstens to garverier. Eiendommen var bebygd av tre hus. Hovedhuset står der i dag, men er påbygd mot vest og øst, og har en annen stil enn tidligere. Der hvor kiosken står i dag lå selve garveriet, en tømmerbygning på halvannen etasje med gavelveggen mot torget. Denne bygningen ble revet en gang etter 1880 årene. I hovedbygningen ble det butikk etter at garveriet var nedlagt, senere postkontor.


Eiendommen på den andre siden av Strandveien med matrikkelnr. 5B, senere kjent som Sam-huset og i dag eiet av Thorvaldsen er tidligere uthus og lager for butikken. Der Hvitstenveien og Strandveien  deler seg var det tjoringsbom for hester. Før 1916 (17) var det ikke vei langs bekken ned til torget ( Hvitstenveien) – der veien går var det stor frukthage tilhørende gårdsanlegget. Det vesentlige av eiendommen ligger på grunn under Sekkebekk gård og en mindre del under Strand gård. Delet følger det gamle bekkeleie ned gjennom hagen Klova, gjennom garasjen, ut på torget og i vinkel ut i fjorden.
Andersgården ( Kjøpmannsgården) oppkalt etter kjøpmann Andersen som også bygger steinbrygga kjent som Andersbrygga. Tidligere var det en stor pålebrygge formet som en T. Første kjente dampskipskai i Hvitsten. Bygningen er kjent som handelshus alt fra 1685. Da eiet av Jørgen Olsen Hvitsten, borger av Christiania, Jørgen var yngre sønn på Strand gård. Under restaurering viste det seg at første etasje består av to små hus bygget inntil hverandre. Dette kan tyde på at det først sto et laftet lite hus av Akeshusisk type her, kanskje et strandsted for gården Strand. Senere påbygd til dagens store kjøpmannsgård. Tidlig på 1800 tallet drev Teilmann dette handelshuset samtidig som han hadde huset som senere ble hotell og privatvilla, og i 1826 beskrives slik:
…. et to-etasjers våningshus i underetasjen en stue panelt og malt hvori en to-etasjes kakkelovn, et kjøkken med skorstein og ved siden av et vedskjul, over stuen en sal panelt og malt, samt et lite kvistværelse panelt, et stort loft til matbod, og over portrommet et loft, på den østre side av portrummet to små værelser innredet og med to enkelte kakkelovner, et bryggerhus med bakerovn og et vognskur. Envidre et fehus og hestestall med malte stakitter. Gården var utvendig bekledd med bord samt på søndre og vestre side hvitmalt og på nordre og østere side rødmalt. Herforuten var det tett ved huset en bekvemm brygge til vannet.

I 1884 startet Fredrik Olsen den eldste av de tre rederbrødrene, sitt rederi. I 1849 flyttet Fredrik hele sin virksomhet inn i kjøpmannsgården og drev her til sin død.

Den sydøstre sjøboden er bygget på stedet i 1720 årene av kjøpmann Hans Olsen Nyquern fra Hvitstenstrand. Den sydvestre delen er flyttet fra Emmerstad i 1880 årene. Emmerstad som tidligere var ladested med egen handelsvirksomhet tilbake før 1320 årene, men som på dette tidspunkt ikke lenger hadde noe handel. Den nordre er plassbygget av kjøpmann Dino Scanke, sønn av sognepresten i Vestby, i 1870 årene.
På sjøsiden gikk vannet helt inn til sjøbodene slik at lasting og lossing kunne gå greit, og det var først senere at det ble bygget et hus på påler inntil bodene på sjøsiden – det senere så kjente Bringsværs båtbyggeri som senere flyttet til Drøbak. Dette bygget datt eller vinteren 1950 eller 1951 og brukbare malerier herfra ble brukt til påbygg og restaurering av hus i Hvitsten.

Siste kjøpmann i det tradisjonsrike huset var Jørgen Hansen, en nevø av tidligere eier Andersen. Hansen drev her i 20 årene og utover og det var vanskelige tider for mange. Lettere ble det ikke etter at frøken Andersen åpnet butikk på midten av 20-tallet. Kjøpmann Hansen var et godt og varmt menneske og han lot folk ofte få på bok slik at barna skulle få mat. Dessverre var det alltid noen som utnyttet denne godheten og Hansen la ned butikken like før krigen. Dermed var en minst 300 årlig tradisjon og det siste av Hvitstens 3 handelshus dessverre opphørt.
Sjøbodene i Hvitsten - Vestbys kulturminne 1997
De gamle sjøbodene på brygga er kommunens 1000-års kulturminne.

RØEDHUSET etter Røed af Tjømø.
I dag mest kjent som nr. 7 eller Hartmannhuset. Egentlig Jensens handelshus. Jensen var av Sekkebekkslekten.
I seilskutetiden hadde eiendommen egen stor T-formet laste og lossebrygge der badehuset står i dag.
Foruten å være et handelshus ble det også drevet skipsrederi herfra. Eiendommen var større tidligere og hadde fjøs, låve, stall, uthus og lagerboder. Eiendommen hadde ikke rotlagt vei langs stranden, men veien gikk inn fra Samuelsbakken, langs Jensegata ( i dag Leif Aasensvei  dogangen) og tok av ned til huset langs garver Jensens hus, gjennom gården og ut til brygga. I Røed – familiens tid ble veien lagt utenom tunet og opp til Jensegata langs Røedbakken (Floodbakken) Arnestdet til Røed – rederiet som tidvis har vært ett av norges største. Etterkommere lever ennå i Vestby og i Hølen. Maleren Christian Krogh ferierte her før sitt giftemål med Oda Lasson.

KARLSEHUSET
Også kjent som ”Gullskipperhuset” etter kaptein Louis Johannesen som førte skipet som bragte den norske gullbeholdningen til England ved begynnelsen av den 2 verdenskrig. Også barndomshjem til den legendariske seilskuteskipper Julius Johannesen. Han ble kalt ”King of Norway” – og om han ble sagt at han kunne alt om sjømanskap så nær som å reve seil. Julius seilte seg ned i Atlanteren med Germanic i desember 1907. Eiendommen har vært i i samme families eie i flere generasjoner og huset tidlig både seilskuteri og seilmakerloft. Dagens hus er bygget ca. 1915.
Eiendommen hadde tidligere strandtomt, men denne ble solgt til naboeiendommen ”Kjelleren” og er nå den søndre delen av hage og starnden her. Det fortelles at salget var en følge av kortspill og drikke i festelig lag.

KJELLEREN
Tidligere kjent som Knutsehuset, i våre dager mest kjent som Jørgensenshuset. Dette er ett av de eldste hus i ladestedet som ennå er lite endret fra det ble bygd – sannsynligvis tilbake til 1700 tallet. Eiendommen er en typisk strandeiendom slik de var i gamle dager med gressgang til en ku, fiske og ellers dagsarbeid på gården, og huset nok opprinnelig en strandsitterfamilie. Senere eiet av sjøfolk og skippere, blant annet familien Falck, til det i dag er et feriested.

Ladestedet Hvitsten besto av en rekke slike steder hvorav flere nå er borte eller vesentlig forandret.

GLASSKAPET
Huset ble bygd i 1844 og var de første år bolig for seilskuteskipper og reder Fredrik Christian Olsen, en av de tre brødrene som drev rederi i Hvitsten. Dessverre ble huset senere revet og annet hus bygd på eiendommen på et annet sted. I dag kjent som Bovimbs hus eller Sverdrup sydover.

I de siste årene huset sto bodde Martin og Trine Tippmann der. Martin var fisker på sine eldre dager og gikk rundt i Hvitsten og solgte fisk. Om Martin og Trines videverdigheter gikk det mange små historier.

Trine var kjent for å gå oppe hele natten og småstjele fra naboene. En natt var hun i skjulet til Pedersen for å stjele ved, Pedersen syntes han hørte noe, og gikk ut og ropte: Er det deg Trine?
- Å nei, det er ikke meg, sa Trine, det er fru Johansen.

Trine gikk også i den store hagen til Thorkild Johannesen en natt og stjal epler og pærer. Hun var svært forsiktig for hun var redd Johannesens temerament, det var ikke uten grunn han ble kalt ”Faen i bakken”. Johannesen var klar over Trines vaner, og en gang kom han på henne mens hun stjal. Trine ble redd og  klatret opp i et epletre mens hun skrek ” skipperen dræp meg, skipperen dræp meg” Da Johannesen kom under treet så han en stor lys flekk høyt oppe i treet. Den lyste nesten som en lampe i nattemørket. Det var stakkars Trine. I sin redsel hadde hun dratt stakken opp over hodet. Den lysende flekken var Trines solide rumpe, hun brukte ikke undertøy under stakken.
   
CILIE PÅ BERGET
Også kjent som Laura på berget. Oppkalt etter Laura Cecilie som bodde her hele sitt liv. Huset er vesentlig på og ombygget.

LOKALEET ELLER TRAPPEHUSET
Et hus som opp gjennom tidene har huset forskjellige beboere. Blant annet fru Durban-Berg, gift med teatersjef Durban-Berg i Bergen, men forvist til å leve med sin daglig portvin i Hvitsten mens hennes mann dyrket selskapslivet i Bergen. Det ble også en periode holdt vekkelsesmøter i huset, den ene uken her og den andre uken i Filtvedt. De måtte altså ro over fjorden hver annen uke for å få høre Guds ord.
På grunn av dette fikk huset navnet ”Lokalet”. 2 etasje ble i en periode benyttet til bårehus. Etter dette har det i alle år spøkt i 2 etasje. Plutselig kan lyden av møbler som flyttes og kopper og kar som blir knust høres ned i 1 etasje. Man kan også høre en person eller flere som går rundt i huset. Men når man går opp for å undersøke er alt i orden.

ANNE OLSEN HUS
I dag kjent som nr. 13. Opprinnelig et beboelseshus i en etasje oppført i tømmer. Senere på og ombygget. I en kort periode også med en liten butikk.

FISKERHUSET
Dett er ett av de små strandstedene i Hvitsten som ga livberging gjennom dyrehold og fiske. Eiendommen var i hovedtrekk lik den malingfabrikken Stabil ble bygd på like etter århundreskiftet. Det gamle lille rødmalte huset sto innenfor gjerdene og ble benyttet som garderobe og spiserom for fabrikken frem til ca. 1960 da det måtte rives for å få plass til nye produksjonslokaler og fellesrom for fabrikken. Eiendommen het egentlig St. Hansåsen, men navnet ble hengende ved naboeiendommen da Stabil fabrikker bygget ingeniørbolig ved siden av fabrikken. Navnet kommer fra at St. Hansfeiringene i Hvitsten tradisjonelt ble holdt på odden der huset lå, Før århundreskiftet bodde det en familie med tre sønner i huset. Gutten gikk bare under navnet St. Hansåsgutta.
En av sønnene skal ha vært kunstmaler – dette har ikke latt seg dokumentere.

JOHNSENHUSET
Dette er også ett av de gamle små husene i Hvitsen bestående av stue, kjøkken og loft samt uthus. Dette var vanlig byggestil langs Oslofjorden. Huset er bygget ca. 1830. Huset ligger i Jensegata på østsiden av veien. Seilskuteskipper og reder Fredrik Olsen bodde her før han bygget sitt første hus, Glasskapet, i Hvitsten. Familien Johnsen, en familie av fiskere og sjøfolk, har eiet og bebodd huset i generasjoner. I dag benyttes det til sommersted.


GARVER JENSENS HUS
Huset ligger i Jensegata ( dogangen) er i dag mest kjent som Chrisiansenhuset. Dette er også en av de eldre stedene i Hvitsten som gjennom flere perioder med endringer, ombygninger og fjerning av gamle bygninger har fått dagens utseende. Stedet var opprinnelig et av fiskerhjemmene i Hvitsten, ble senere garveri eid av Jensen ( som veien forbi tidligere hadde navn etter.) Jensen var av Sekkebekkslekt og drev garveri på stedet.
Bolighuset sto på dagens grunnmur og var laftet i 1 etasje mens selve garveriet sto omtrent der huset til Lillian og Kjell Bakke står i dag. Den gangen kom veien fra Røed huset opp langs fjellet ved garveriet og inn i Jensegata. Garveriet ble reog huset ble ombygget fra en til to etasjer svetserstil og pensjonat av byggmester Christoffer Anderson fra Sverige. I kjelleren ble det innredet bakeri og fruen som drev pensjonatet sto opp midt på natten for å ha ferske varer til sine beboere, det som ble til overs ble solgt til stedets beboere og sommergjester.  

AASEN
Dette er ogå ett av de eldre husene i Hvitsten og har vært i samme familiens eie siden 1822. Huset ligger vest for garver Jensens hus og har stue på en etasje. I dag vesentlig på og ombygget. Barndomshjemmet til skipstelegrafist Leif Olsen Aasen.

Leif var motstandsmann under den annen verdenskrig og sendte regelmessige radiomeldinger til London om trafikken i Oslofjorden. Den 15. oktober 1944 ble det tysk rassia i Hvitsten. Sannsynligvis hadde de peilet Leifs radiosignaler. Det har også vært spekulert i at Leif kan ha blitt angitt, han var uforsiktig når han var hjemme i Hvitsten hos sin mor. Leif støtte på tyskerene i Jensegata bare noen få meter fra sitt hjem. Der ble han skutt av tyskerene etter først å ha forsøkt å skyte seg ut av situasjonen. Liket ble lagt på en lastebil og Leifs mor og han venninde ble arrestert og måtte sitte på lasteplan ved siden av Leifs døde kropp. Moren og venninden ble løslatt etter noen dager og kom tilbake til Hvitsten. Etter krigen tok Olav Kolberg, ingeniør på Stabil og aktiv motstandsleder, initiativ til minneplaten om Leif som ble reist på stedet der han ofret livet for sitt fedreland i kampen mot oppukasjonsmakten. Veien der Leif ble skutt ble omdøpt fra Jensegata til Leif Aasensvei. Hver 17. mai blir Leif minnet av Hvitstens befolkning.

NEDRE GLØTTA
Eiendommen er sannsyneligvis utskilt fra den gamle plassen Gløtta som fra de eldste tider kan ha vært gården Strand`s strandeiendom. Huset ble bygd i 1887 som bedehus og skole i Hvitsten som gave fra Bolette og Petter Olsen. Den gang var huset bare på en etasje. I begynnelsen av 20 årene påbygd en etasje til. Første etasje er i laftet tømmer, annen etasje i reisverk. Huset er nå i privat eie.

LINSTADHUSET
Egentlig Linnestads hus. Dette er også ett av de gamle hus i Hvitsten. Under restaurering viste det seg at huset er bygd ut i tre etapper, den midtre delen er eldst, de to andre kom senere. Like under gulvet i er den eldste delen lå det gamle jordgulvet hvilket viser at denne delen er meget gammel. Mest sannsynelig ett av de gamle strandstedene med kort vei til den gamle havnen. Det gamle bekkeleie som gikk gjennom skolehagen dannet i sin tid grensen mot syd og vest for eiendommen og beliggenheten var ideel etter gammelt mønster. Dagen vei deler eiendommen slik at hovedhuset ligger vest for veien og det gamle uthus og lager ligger øst for veien. Huset var på 1800 tallet til ca. 1924 butikk og bolighus. Blandt annet drev fru Samuline Andresen ( Datter av los Søren Sørensen) og senere hennes datter Ågot  Andresen butikk her før de bygget ny butikk på andre siden av veien. Den gang var det meget smalere enn i dag og det var tjoringsbom for hester på gårdsplassen.

SEKKEBEKKHUSET
Også kjent som kjøpmann Schankes hus, Evensenhuset, eller pensjonatet. Huset i sin nåværende form er ikke så gammelt, men grunnstammen er av de tidligere hus i strandstedet. Tomten er meget sentral beliggende ved sjøkanten med egen strandlinje og hadde fra gammelt av egen brygge. Sjøen gikk tidligere nesten opp til grunnmuren, men etter flere utfyllingerer det nå nesten ingen sammenheng mellom huset og fjorden. Huset har blitt brukt som bolig, butikk, pensjonat og det har vært drevet skipsrederi herfra. Fra 1858 til 1872 drev Dino Schanche, sønn av Vestbys sogneprest butikk i lokalene. Dino var en skøyer og dessuten drikkfeldig, og menge er de historiene som går om hans viderverdigheter. Etter Dino kom skipsreder Caspar Evensen hit. Caspar var født i 1827 på Kleiver gård i Vestby av foreldre Even Andersen Kleiver og Marte Olsdatter, Hauger. Gjennom Haugerslekten var Caspar i slekt med alle rederfamiliene i Hvitsten, og han bodde også på Hauger før han kom til Hvitsten. Caspar er omtalt i boken ”Vestby og skutene” av Bjørn Linnestad.
Etter Evensen drev frøken Hoel i mange år et populært sommerpensjonat på stedet. Fra begynnelsen av 30 tallet privatbolig.

KLOVA ( på lokalmål kloa)
Dette er også ett av de små strandstedene som i gamle dager var et fiskerhjem med kanskje en ku i fjøset. Det gamle huset lå lunt beskyttet for vind, men samtidig sentralt plassert i forhold til fjorden. Stedet ligger på gården Strands grunn og beboeren i gamle dager var sikkert pålagt dagsverk på gården, slik var det vanlig med de små strandstedene.

ANDREAS OLSENS HUS
I dag kjent som gjestehuset der det ligger midt i Fred. Olsens have. Huset kalles også Heierdalshuset. Huset er bygget i 1852 av skipsreder Andreas Olsen, en av Olsenrederiets grunnlegger og er i sin originale stand. Veien nedover mot gården Ramme gikk den gang opp Olsebakken ved bautaen ett lite stykke for så å forsette opp gjennom det som i dag er Olsens hage, forbi gjestehuset, langs ett annet hus som lå høyt og fritt på fjellet mellom veien og fjorden og kom frem i Rammeveien der det er port inn til hagen i dag.

VOGNMANNENS HUS
I dag kjent som Berghuset. Eiendommen er skilt ut fra Samuelsens hus – da denne ønsket en mindre eiendom til seg selv. Huset ligger inntil Samuelsbakkens begynnelse og eiendommens størrelse er beskjeden. En av sønnene, Trygve, var sjømann og ga sitt liv i konvoifart i kampen for ett fritt Norge.

VESTRE LYSEDAHL
Eiendommen var gården Lysedahls strandsted, fraskilt som egen gård i 1837. Eiendommens beliggenhet forteller om tidlig bosetting flere tusen år før vår tid. Den gang havet sto høyere enn i dag og eiendommen hadde egen strandlinje og lettdreven jord på flatene som i dag er en stor og vakker hage. På en høyde like bak hovedhuset er det en røis som bringer oss tilbake til romersk jernalder. Eiendommen begrenses i syd av bekken som deler torget og ligger strategisk til for havn, brygge og egne sjøboder. Nederste fossefall i bekken er nevnt i en rettsak tidlig på 1600 tallet og vitner om viktigheten i Hollendertiden med stor eksport av eietømmer til Europa. På denne tiden ble stranden utvidet ved at området ble pælet og flåtelagt av eikestokker for å oppnå større arealer og en strandeiendom ble bebygd med Hvitstens første kjente handelshus. I hovedhuset på gården ble det også drevet butikk og handelshus, en tradisjon som fortsatte i mange år. I 1860 årene kom Lysedahl på familien Olsens hender og rederiviksomheten ble drevet herfra. Petter Olsen bygde nye hus på gården, da de gamle var dårlige. Ved århundreskiftet flyttet Fredrik Olsen, sønn av Petter, rederiet til Oslo og stedets betydning for skipsfarten opphørte. I 1930 årene ble hovedhuset ombygd og fikk dagens utseende, og senere har funget som sommersted for familen Olsen.

SNILEHUSET
Også kjent som doktor Pettersen hus. Opprinnelig bygget og eid av Karlsenfamilien, en av de gamle Hvitstenfamiliene.

SMED PEDERSENS HUS
Som navnet sier er det bygget av Pedersen som var smed i Hvitsten. For yngre mest kjent som Petras hus, Petra er barnebarn av smeden. Huset har eiendom på begge sider av veien og smia lå der uthusa står i dag. Petra drev postkontor fra 1928 og telegrafstasjon fra 1925 i dette huset frem til 1950 og ble nærmest for en institusjon å regne. Petras far var, som så mange fra Hvitsten, sjømann. Da han gikk i land overtok han skipsekspedisjonen for rutebåtene som anløp Hvitsten og drev skjenkested på sin egen eiendom.

WERGELANDHUSET
Huset har i dag navn etter maleren Oscar Arnold Wegeland og hans hustru Frida Børgesen som bodde her som enke i 36 år etter mannens død. Wergeland døde i 1910, men hadde da ruket å utføre det oppdrag som Hvitstens befolkning hadde gitt han, nemmelig å male portrettene av Bolette Olsen til opphenging i Hvitsen kirke. Huset er opprinnelig Hvitstens gamle tollhus fra seilskutetiden og beliggenheten er ideel med glimrende oversikt over hele fjorden og havnen i Hvitsten. I erindringer fra 1860 – 70 årene nevnes at det fantes både toller og tollrorskar, og tollprotokoller fra 1604 og utover vises det at toller var fast stasjonert i Hvitsten, muligens i samme hus. Oscar Wergeland var slektning av Henrik og er en av norges kjente malere. Hans mest kjete maleri er ”Riksforsamlingen på Eidsvoll” som henger i Stortingsalen. Hans enke ga flere malerier til Hvitsten kirke da dette ble bygget og henger der i dag. ”Jesu gravleggelse”  - ”Maria med barnet” – ”Hyrdenes tilbedelse” – ”Hyrdene på marken”

CARL PEDERSENS HUS
Huset ligger langs den gamle kjerreveien fra Jensegata og opp gjennom strandskogen. Huset er i sveitserstil og skriver seg sannsynligvis fra slutten av 1800 tallet. Opprinnelig har det vært ett av strandstedene hvor husmannsfamile bodde, senere en sjømannsfamilies hjem.

SOLÅSEN
Dette er Hvitstens første skolehus bygd i 1864 etter gave fra Olsefamilien. Det er også posthus fra omtrent samme tid. I 1887, da bedehuset var bygget flyttet småskolen ned dit og storskolen ble igjen på Solåsen. Også læreboligen var der. I 1918, da Hvitstens nye storskole var ferdig, også en gave familien Olsen, ble Solåsen privatbolig for lærer Kaxrud og hans husholderske. Senere en kort periode fiskematfabrikk for så å bli feriekoloni for vanskeligstelte piker fra Oslo, dette fortsetter også i dag. Hvitstens befolkning stilte opp for barna blant annet ble det vært år sydd drakter til pikene. Huset er påbygd to ganger, sist i slutten av 1970 årene og er svært forandret fra det opprinnelige.

SAMUELSENS HUS
Søren Samuelsen var opprinnelig fra Frogn og hadde seilt som seilskuteskipper. Ble senere los og ble rodd ut av sin kone når han skulle ta båter inn fjorden. Veien forbi huset i dag Strandveien, het fra gammelt av Samuelsbakken.

RØDE KORS HYTTA
Enda ett av de gamle fisker og husmannshjemmene i Hvitsten. På folkemunne heter huset ”tuggelite” som nok betyr at det i en eller flere perioder har vært dårlige tider og lite å spise. Ble senere kjøpt av Olsefamilien og i mange år brukt av eldre sykesøstere fra Røde Kors som feriested.

FLOODGÅRDEN
Her lå opprinnelig et annet hus bygd av skipsreder Røed som bolighus fordi han kone var plaget av ”svakt bryst”og det var for rått i hovedhuset – se RØEDHUSET
Dette huset brant senere ned og dagens hus ble reist på murene av det gamle.

SKIPSREDER THORKILD JOHANNESSENS HUS
Dette er igjen et av de vakre sveitserhus bygd av Christofer Anderson rundt 1885. Eiendommen er av betydelig størrelse og kan ha vært en av flere plasser under Strand gård. Thorkild var sønn av Johannes Linnestad fra Linnestad gård og dro tidlig til sjøs hvor han ble kaptein og senere reder. Han gikk senere konkurs og drev da postkontor fra huset noen år. I Hvitsten og ellers var han beryktet for sin voldsomme sinne og han gikk derfor under navnet ”Faen i bakken”. Thorkild er omtalt i boken ”Vestby og skutene” av Bjørn Linnestad.

MATHIESENS HUS
Igjen ett av husene i sveitserstil fra 1880 – 90 årene som huset en av Hvitstens mange sjømannsfamilier.

WALDEMAR OLSENS HUS
Et lite hus beliggende til Fjordveien bak kjøpmannsgården. Er i mange år benyttet som sommersted.

HATTE-JONSON HUS
Igjen ett av husene i sveitserstil fra 1880 – 90 årene. Opprinnelig en strandsitterplass med et lite tømmerhus i en etasje, senere påbygget mot nord og med ny annen etasje. Sigrid Undsets første feriested i Hvitsten som liten pike.

PETERS MINDE
Også kalt Muncheramme eller Nedre Ramme. Rester etter gammel bosetting, blant annet flere gravhauger i området. Eiendommen er en del av og har vært brukt undre Ramme som i dag er en gårdspart av Ørebæk, men som i gammel tid antas å ha vært eget bruk sett i forhold til beliggenhet og kulturfunn. Stedet ble i 1880 overtatt av skipsreder Hans Pettersen. Hans var en slektning av rederfamilien Olsen og hadde tidligere seilt som kaptein på seilskutene i Hvitsten. Senere etablerte han eget slepebåtrederi av kullfyrte båter. Disse hadde base i Hvitsten, hvor også bryggeanlegg og kullbod ble bygget. Pettersen drev rederiet nesten frem til sin død, og en av hans gamle slepebåter er senket i bukten utenfor huset hans. Etter et kort mellomspill med konsul Juell, kjøpte Edvard Munch eiendommen i 1910 og eide den til sin død i 1944. Om Munchs virke i Hvitsten se boken sett med kunstnerøyne av Bjørn Linnestad. I dag eies gården av Petter Olsen - www.rammegaard.no

KIEHLHUSET
Kiehlhuset eller Kittelsens hus ligger sentralt i Hvitsten inntil veien til Vestby ( Hvitstenveien). Huset er opprinnelig en husmannsplass under Vestre Lysedahl. Theodor Kittelsen kjøpte huset i 1891. Han var ikke fornøyd med huset og fikk det påbygget et rom med store vinduer hvor han skulle arbeide, og fra annen etasje med veranda med utsikt over stedet og fjorden. Til dette benyttet han Hvitstensmann – skipstømmermann Hans Andresen fra Gløtta. Kittelsen flyttet etter fem år. Huset er i dag i pravat eie.

GLØTTA
Gløtta er en av gården Strands mange strandsitterplasser. Eiendommen ble frikjøpt alt i 1825. Eiendommen er mest kjent for å ha vært hjemmet til den berømte Janna bagstekone. Hennes fulle navn var Janna Hansdatter Gløtta og hun var datter av Johannes Andersen som hadde kjøpt Gløtta i 1825. Janna ble fostret hos Botolf Hauger og ble husholderske der til Botolfs død i 1894. Senere ble hun ”pike” hos skipsreder Thorkild Johannesen i Hvitsten. Janna ble gift med Andreas Hansen og bodde de fleste av sine leveår i bryggerhuset i Gløtta, et lite idyllisk rødmalt hus inne i hagen. Jannas spesialitet var flatbrød og for denne var hun viden kjent. Hun brukte kun sitt eget utstyr, og måtte derfor hentes og bringes med hest og vogn rundt i bygden når hun skulle bake. Hun var meget bestemt og alt måtte være akkurat slik hun sa, særlig måtte veden være riktig kløyvd og i riktig lengde. Jannas pleiesønn Hans Andresen ble senere eier av Gløtta. Han var skipstømmermann og bygget hus for Thedor Kittelsen både i Hvitsten og i Sigdal. I DnBNOR Vestby henger et maleri av Janna.
Gløtta er i dag i privat eie.

RAMMEBRÅTHEN (BAKKEHUSET) OG LISBETHSTUEN ( KAROLINERSTUEN)
Begge husene er gamle husmanns og strandsitterhus under gården Ramme. I Lisbethstuen foregikk i eldre tid skjenking til sjøfarende, en geskjeft som var vanlig langs kysten. I 1870 årene kjøpte regjeringsadvokat Lasson stedet som feriested, og det medførte at et helt nyttog til dels skremmende levesett ble presentert for Hvitstens innbyggere. Lassons barn pleiet til dels heftig omgang med kunstermiljøet og bohemene i Oslo. Alexanda ble gift med Fritz Thaulow, Oda i sitt annet ekteskap med Christian Krogh og Sofie med danskens nasjonalskald holger Drachmannn. Datteren Bokken ble hele Norges berømte og elskede Bokken Lasson, og sønnen Per, som døde ung, var komponist. I tillegg til disse inngiftede kom venner og kjente fra kunstermiljøet på kortere eller lengere besøk. Den mest beryktede er kanskje Hans Jæger. Rammebråten brant ned og nytt hus oppført, men dessverre ikke likt det gamle og noe av den historiske susen er borte.

HVITSTEN KIRKE ( FRA VIGSLET BYGNING TIL KAPELL OG TIL KIRKE)
Hvitsten kirke er bygget i 1903 og er en gave til Hvitstens befolkning fra Bolette Olsen til minne om Bolette og hennes mann skipsreder Petter Olsen. Til å være arkitekt ble den kjente Vestby mannen Harald Sundby engasjert. I denne tiden var nasjonalromantikken i høysete og Harald reiste rundt og så på flere stavkirker før han tegnet kirken. Resultatet ble spennende og et vakkert kirkebygg. Til å reise kapellet ble Christoffer Anderson engasjert, og han og hans sønner Anders og Melin gjorde en fremragende jobb. Blant annet er alle innvendige utskjæringer og benker laget av disse tre. Innvendig er altertavlen malt av Borghild Røed Lærum, datter av skipsreder Røed i Hvitsten og datterdatter av giveren Bolette Olsen. Også flere av Oscar Wegelands malerier dekorerer kirken. 2 kirkeskip henger fra taket, begge gaver fra familien Olsen. Som en kuriositet kan nevenes at de to kirkeklokkene, begge støpt hos Nupen, bærer navnene Petter og Bolette. Slik minnes de hver gang klokkene ringer. Kirken ble renovert fra høsten 2000 til høsten 2002 og ble påkostet nesten 3 millioner kroner. Hvitsten kirke feiret 100 år i 2003 i den forbindelse ble det laget et jubileumshefte som kan bestilles fra kontakt skjema til Hvitsten menighetsråd.